Rundtur i Japan

Dagen etterpaa, gikk turen med Shinkansen tog til Hiroshima. Vi skulle stort sett bare der for en ting, i tillegg til at vi elsker aa ta Shinkansen togene. De gaar i over 300 km\t og er kjempebehagelige, i tillegg til at vi faar sett endel av landet paa togene.

I Hiroshima var det bare rett av toget, og videre til atombombemuseet. Det var et svaert skjellet av et bygg, en gang raadhuset eller noe i Hiroshima, som hadde "overlevd" bomben. Bygget var bare et skjellet selvsagt, men det stod oppreist. Det var veldig spesielt aa see, naar du tenker paa de enorme kreftene som ble sluppet los der. Det var en enorm park full av diverse monumenter og minnesmerker for ofrene. Det var et flott omraade, men ikke saa fryktelig spennende aa se paa lenge. Saa vi gikk videre til atombombe-museet (eller fredmuseet som de kalte det). Det var veldig fascinerende, og det stod utrolig mye der, masse utstillinger og ting funnet i ruinene osv. I tillegg hadde de utsnittet fra den beromte trappen hvor merket av en person ble brent inn av bomben.

Det var litt sykt aa see bilder tatt av soppskyen, bilder inni byen rett etter angrepet, dukker som viste hvordan huden smeltet paa folk som overlevde osv... De hadde ogsaa masse klaer fra folk som ble truffet av eksplosjonen, klokker som stoppet noyaktig idet bomben sprengte og slikt. Det var veldig spennende aa se alt sammen, og jeg synes ihvertfall det var verd turen til Hiroshima.

Rett etter museet, vendte vi snuten mot toget igjen, og videre til Kobe. I Kobe hadde vi ogsaa bare 1 maal, nemlig den verdenskjente Kobe-biffen. Vi tok forst turen paa et hotell ved siden av stasjonen, med 37 etasjer... Vi kom vasende der, skjeggete, svett og fael, de saa litt rart paa oss. Vi spurte etter prisliste, og det var faktisk ikke verre enn at vi faktisk kunne bodd der en natt! Men vi gjorde det altsaa ikke. Vi tok turen opp i 36 etasje, hvor det var noen resturanter, bare for aa se litt paa menuen og se oss rundt. Noen etasjer lengre nede fant vi noen vinduer vi kunne se ut, og det var helt vilt langt ned. Vi saa toppen av mange mange bygg som var hoyere enn alt vi har i Bergen. Det var litt morsomt :-p

Vi vaste litt mer rundt etterpaa, og fant en tilsynelatende superdyr biff-resturant. Det at Kobe-biffen "bare kostet" 5-600 norske kroner var nesten litt morsomt, da den sikkert hadde kostet trippel det i　Norge. Det mest fascinerede med hele opplevelsen var definitivt aa se de forberede maten. Vi satt rundt en stor stekeplate, og kokken kom ut til bordet med alle raavarene klar. Saa begynte han aa steike en og en ting paa platen foran oss. Forst stekte han noen hvitlok-ringer, og han var saa noyaktig at det nesten var latterlig. Hver og en ring ble stekt til perfeksjon, saa lagt til side. Saa kom biffene, 3 store rugger. De kuttet han opp med nesten kirurgisk presisjon, og stekte i smaa stykker paa platen. Forst fikk vi servert de moreste stykkene av kjottet, med vaart valg av salt, pepper, sennep, soya og eddik. Deretter stekte han et mylder av gronnsaker og resten av kjottet. Kjottet var helt vilt mort og kjempegodt! Det var litt av en opplevelse det maaltidet!

Etterpaa var det tog tilbake til Osaka og kubbings! Nok penger blaast paa en dag...

Dagen etter aquariumet, tok vi turen til Osaka Castle. Det var en vanvittig varm dag, og vi skulle kanskje bare　holdt oss paa hotellet. Slottet var ganske kjipt og kjedelig egentlig, og sverdbutikken vi ble lovet skulle vaere der, var der selvsagt ikke. Han briten som fortalte oss det, maa ha vaert drita full. Men men, det var ihvertfall grei utsikt fra toppen av slottet, og de hadde supergod softis der :-p De hadde utstillinger og masse kulturgreier inni slottet, men selve slottet saa ut som et kjopesenter inni. Vi hadde forventet litt mer typisk slott, men det var egentlig bare et museum inni slottet, ikke noe autentisk slott med andre ord. Det hjalp ikke paa saa mye at slottet var fylt til randen med japanske ADHD skolebarn i vill sukker-rus. Men det var ihvertfall flott paa utsiden!

Etter vi kom tilbake til Osaka stasjonen, hvor hotellet vaart laa, gikk vi for ortende gang en rundtur paa Yodabashi, jordklodens kuleste butikk. Yodabashi er da et slags senter, hvor de selger stort sett alt av elektronikk, og andre ting. De finnes i flere byer, og er delt inn i rundt 10 etasjer. Her er det en egen etasje for TV og lyd, egen for foto, spill, hvitevarer osv. Det er helt fantastisk morsomt aa vase rundt der, jeg er sikker paa at jeg kunne vaert der en uke uten aa gaa lei. Paa denne Yodabashien her i Osaka, hadde de en hjernesmeltende 103 tommer TV, det var faen meg helt sinnsykt. At den koster gode 5,6 millioner yen (280 kroner) er bare detaljer, eg SKAL ha en saann!Det kommer ogsaa til aa gaa endel penger i den butikken siste dagene her, de har saa mye morsomme greier der som ikke finnes i Norge at det nesten ikke er morsomt!

Men uansett, i toppetasjene der har de noe resturantomraade. Her beinet vi inn paa en slags pastaresturant for aa faa noe mat. Meg og Espen bestilte noe 3-retters greier, med salat, pasta og pizza, og Kjetil skulle ha en pizza. Forst fikk meg og Espen en salat, som i likhet med ALLE steder her i Japan, var druknet i eddik... Akkurat det kan de spare seg for, men men. Etter salaten kom en spaghetti carbonara. Meg og Espen begynte aa lure litt, for vi bestilte bolognaise. Men det stoppet ikke oss fra aa spise den seff. Den var kjempegod, og ble bare enda bedre da vi fant ut at de hadde levert feil! For bolognaise spaghettien kom rett etterpaa, og den var faktisk ikke like god som den andre engang. Vi folte selvsagt at vi hadde vunnet hele greiene da, helt til pizzaen kom. Da forst merket vi at vi hadde faatt litt for mye mat. Vi hadde egentlig ikke mye lyst aa spise opp pizzaen, men samvittighetsfulle som vi er, stappet vi den i oss, hele tiden med barna i Afrika i bakhodet. Man kan jo ikke la god mat gaa til spille!

Etter at maten var fortaert, hadde vi ikke mye lyst aa bevege oss engang, men vi maatte komme oss videre. Regningen ble levert, og vi skjonte ikke helt summen. Det var hakket for hoy til aa stemme, men da hele regningen vare var japansk rabbel, var det ikke mye sjans aa skjonne det. Ikke skjonte servitrisene mye engelsk heller, de bare saa ut som sporsmaalstegn naar vi skulle undersoke saken. Sa vi var nesten innstilt paa aa betale summen de forlangte (som i norsk pris fremdeles var latterlig lav), helt til vi fikk tak i en engelsktalende servitrise. Det viste seg at de hadde tatt dobbelt betalt for den 3-retters saken for 2 personer. Vi fikk rettet opp i saken, og servitrisene boyde seg nesten ned i gulvet i unnskyldning.

Kjempemett og kjempefornoyd med oss selv, luntet vi tilbake til hotellet. Vi hadde funnet et kjempebillig hotell midt i sentrum av Osaka til latterlige 165 kroner natten per pers. Der ble meg og Espen stort sett resten av kvelden og bare var for mett til aa bevege oss, mens Kjetil valset ut en tur for aa gaa paa sightseeing. Alt i alt foler vi at vi gikk i pluss den dagen, resturanten reddet hele dagen :-D

Vi har naa kommet oss til Osaka. Det forste vi gjorde her var aa besoke turist informasjonen. Det var kanskje det smarteste vi har gjort paa lenge. De kunne faktisk snakke skikkelig engelsk, og hun som hjalp oss, fant et helt konge hotell midt i byen for 170 kroner natten. Hotellet er et steinkast fra en matbutikk, togstasjon og t-bane stasjon, et kjempestort kjopesenter stappet med elektronikk og det meste annet vi kunne tenke oss aa ha her.

I morges sov vi faktisk lenge, og begynte ikke aa bevege paa oss for rundt 11. Vi kokte noe nudler til frokost, og de var helt geniale. Billig og greit. Etterpaa satt vi kursen mot dyreparken. Det var helt usannsynlig varmt ute idag, og baade meg og Espen ble pittelitt eid da vi skiftet til bomulls t-skjorter idag. De ble jo gjennomvat av svette paa kanskje 20 sekunder.

Dyreparken var temmelig triste greier. Dyrene hadde pittesmaa bur, de stort sett bare satt i skyggen og det var brennende varmt alle veier. Eneste lyspunktet der var en fugl som dreit paa Espen, det synes meg og Kjetil var forferdelig morsomt xD

Denne triste apen er et godt symbol paa den dyreparken vi besokte...

Naa har vi en liten dusje og skiftepause paa hotellet, for vi setter kursen ut igjen, mot vaart 3. akvarium. Akvarium er goy, og kalde! Sann generelt liker vi Osaka veldig bra, bedre enn Tokyo. Det er litt mer oversiktlig her, og hakket mindre folkesomt.

Etter pausen, var det videre til akvariet. Det var definitivt en stor positiv overraskelse! Akvariet var bygget opp som en svaer tank mer eller mindre, hvor turistene gikk rundt tanken nedover, med innsynsvinduer overalt. Tankene var kjempesvaer, og inneholdt vanvittig mange typer fisk og dyr i hver. Det definitive hoydepunktet var en enorm tank med masse dyr fra Stillehavet. Her var alt fra mantaer, fisk, hammerhaier og til og med 2 hvalhaier! De var vanvittig enorme, og svomte fredelig rundt mellom et mylder av andre fisker. Den tanken maa ha holdt mange millioner liter, og innsynet var helt fantastisk. Det var en virkelig opplevelse, det tok nesten pusten fra oss aa se saa mange fisker paa samme sted, og hvordan de forholdt seg til hverandre. I tillegg var det selvsagt masse pingviner, seler, delfiner, krabber, maneter osv. Rett og slett et fantastisk akvarium! Uten tvil det beste hittil.

Vi fikk ogsaa see et utsnitt av glasset de har i de tankene, DET var faen meg massive greier! Herregud, panserstaal kan ta seg en bolle. Glasset var laget av 103 akrylglass-plater slaatt sammen, og veide masse masse (husker ikke noyaktig...). Alt glasset tilsammen veide godt over 100 tonn visstnok.

Da vi var ferdig paa akvariet, stakk vi paa en resturant rett i naerheten og tok noe mat. De hadde masse god utenlandsk mat, og vi kjopte pizza, pasta, quesedillas og crepes. En herlig blanding, skikkelig digg alt sammen. De hadde ogsaa gratis paafyll av drikke, det var litt digg :-p

Etter　middagen bar det tilbake til hotellet, og vi falt litt sammen. En lang dag med gaaing, masse god mat og intens varme gjor sitt. Saa naa i kveld er det bare avslapping paa hotellet, see paa dubbete amerikanske filmer og spise daarlig japansk chips. Imorgen tar vi sannsynligvis turen til Osaka Castle, for litt mer kultur, og visstnok en kjempestor sverdbutikk som selger skikkelige sverd til grei pris. Meg og Espen vil ha sverd, saa haaper det stemmer!

- Thomas

Det forste som slo oss da vi kom til Nara var at her var det varmt. En positiv ting var at varmen mest sansynlig stekte all luftfuktigheten ut av luften. Med andre ord en mer behagelig instens varme.
Vi skulle sove paa Kafe Yoan, eid av den 29 aar gamle Mayumi. Kjetil hadde funnet ut at det var en god ide aa ikke faa med seg kart, adresse eller telefonnummer til kafeen. Dette laa an til aa bli en fin tur i varmen. Det forste vi gjorde var aa mase paa tegnspraak med intet mindre enn 25 taxisjaaforer som kom bort for aa hjelpe til med aa finne ut av hvor man kunne finne en internettkafe.

Vi fant internettkafeen etter litt om og men, og tenkte vi kunne ta en pc hver i en time for aa kommunisere med kjente og kjaere. Det viste seg at stedet var kjempefult, og det eneste som var ledig var 2 foreldede pcer, og to bokser hvor man kunne se paa porno i. Vi tok en kjapp avstemning og bestemte oss for aa gaa for pcene. Til vaar store fornoyelse var det en pc for lite, men vi fikk gleden av aa betale for 3 pcer.
Det viste seg at stolene som stod ved siden av pcene kostet penger aa sitte i, og siden jeg hadde satt meg ned i stolen maatte jeg punge ut like mye som dem som hadde pc. Dette var jo morsomt, men siden det kostet oss 9 kroner hver, og siden Japanere ellers er kjempeaerlige og superhyggelige (pluss at ingen skjonte at vi kjeftet paa dem) bestemte vi oss for aa la det ligge.

Etter at kjetil hadde gravd frem et godt skjult kart over omraadet, fant taxien fram, og godt var det. Yoan laa i en tverrgate paa tvers av tverrgatene, og hadde vaert umulig aa finne med mindre man var kjempekjent i omraadet.
Vi fant frem til kafeen, motte folkene (Flour, en sur og gretten franskmann, En fra Ungarn, en skjenert Amerikaner og en veldig imotekommende og hyggelig inder Toniwalia, Toni) som bodde der for natten. Verten vaar kom ikke for en time etterpaa, og da var det dekket for mat. Vi fikk servert en fin miks av indisk og japansk mat. Kylling i karri, og Okonomi yaki (En slags pannekake med kjott og div gronnskader pluss litt nudler i). Kjetil fikk fort smaken av kyllingkarrien, og tok likesaagodt 5 porsjoner av den. Oss andre maatte sloss om restene til kjetil for aa fa smake karrien. Maten var god, og kostet oss lite, og etter maten stakk vi ned i et ekte japansk bad.

Oh velbehag treng deg paa. Badet er noe av det mest behagelige jeg har vaert med paa i hele mitt liv. Man betaler 16 kroner til sammen for bad saa lenge du vil, og saape. Badene bestaar av 5-6 basseng med forskellige temperaturer og "egenskaper". Man begynte med en dusj og kraftig vask med saape og varmtvann for man hoppet ut i de forskjellige bassengene. Du kan velge mellom varmtvann, "kaldtvann" og mineralvann. Varmtvannet er rundt 40 - 45 grader med straaler, bobler og elektrisk stot. Jeg provde den med elektrisiteten, og har fortsatt gangsperr i armene, 3 dager etterpaa. Da vi var ferdig i badet var det natt. Vi traalte gatene etter vann, og stakk tilbake mot kafeen for aa gjore slutt paa dagen. Det var ubegrenset med madrasser paa loftet hvor vi sov, men kjetil fant det best aa stjele den eneste viften paa loftet, saa det ble en mildt sagt klam natt. Vi vaaknet flere ganger pga en naerliggende drukningsdod. Dagen derpaa ytret kjetil at han hadde hat en hoyst behagelig natt.

Dagen etterpaa bestemte vi oss for aa suge opp litt kultur, og siden Nara har verdens storste buddha-statue kunne vi like gjerne jogge opp til den. Buddha statuen er rundt 30 meter hoy, og sitter inni et verdens storste tre-tempel, som igjen var 50 meter hoyt. For aa komme til tempelet maatte vi krysse en park full av fryktinngytende daadyr. Man kunne kjope papp-kjeks som geitene synes var kjempegode, og bare du naermet deg mat-kiosken fikk du et horn i endetarmen av et sultent daadyr. Vi kjopte vel 10 pakker mat alt i alt. Andre gikk lei etter 1.

Etter litt om og men, jogget vi videre mot tempelet og buddhaen. Kjetil og den gretne franskmannen Flour stakk langt i forveien av en eller annen grunn, men meg og Thomas luntet rolig etter sammen med den kjempekoselige franskmannen Eric som vi motte paa couchsurfer-festen i Tokyo. Vi betalte oss inn paa et museum for 15 kroner hver for aa unnslippe varmen. Museet var fult av buddhastatuer og leirstatuer av guder fra 500 - 1500 e.kr. Etter denne kjedelige seansen bar det videre mot statuen.

Da vi kom frem ble vi forst imponert av porten til tempelet, som var gode 40 meter hoy, og hadde noen like store "voktere" paa hver side (altsaa treskulpturer av samuraikrigere). De var saa store at de saa nesten falske ut.
Deretter ble vi imponert av tempelet til buddhastatuen som var like stort som Ikea.
Buddhastatuen var virkelig imponerende. Ikke bare var den 30 meter hoy, den var minst like brei i hver retning og var skjaert ut i tre. Paa selve statuen med sokkel og platen i ryggen, var det 17Kg gull og 30 Kg kopper. Man kunne gaa rundt hele statuen for aa se den fra alle vinkler, for aa virkelig skjonne hvor massiv den var.

Etter aa ha sett hva vi kom for aa se ravet meg, thomas og Eric videre inn i parken. Vi kom i grunn ikke over noe mer spennende enn en Vending Machine hvor vi kjopte 20 liter vann. Da vi kom tilbake til kafeen hoppet vi rett ned i badet igjen.

Etter renselsen i badet pakket vi tingene vaare, sa pent takk for alt og hadet bra og spiste middag paa en koselig restaurant paa veien mot togstasjonen. Da vi kom frem til stasjonen sa vi hadet til Eric, og inviterte ham til aa komme til Bergen, for vi satt oss paa toget mot Osaka.

- Espen

Vi har vaert mye ute og reist siden vi forlot Tokyo, og ikke hatt mye tilgang til nettet. Men, en liten oppdatering:

Vi er naa i Nara, etter aa ha kommet fra ninja-museet i Iga-Ueno, aquarium i Nagoya, nesten paa aquarium i Yokohama og diverse annet. Vi har bodd litt paa hotell og litt hos couchsurfere, av varierende kvalitet begge deler. Det er fremdeles utrolig varmt her, men her i Nara er det mye torrere og mer behagelig luft, saa her overlever vi. I kveld skal vi bo hos en dame som eier en kafe her i Nara, og dette er muligens vaar siste gratis overnatting her i Japan. Vi skal prove aa finne noen litt billige hotell og vertshus, saa pengene strekker litt lengre fremover.

Ha en fortsatt fin sommer alle sammen, mer kommer plutselig!

-Thomas

Lordag skulle vi videre fra hotellet, ut fra Tokyo sentrum og overnatte hos Yuji, en 28 aar gammel pianoreperator fra Tokyo. Han hadde couchsurfere hos seg hele tiden, og da vi ankom var det 3 andre der. Ut over dagen kom det bare flere og flere, og tilslutt var vi vel omtrent 12 turister som bodde hos han. Leiligheten hans var vel paa ca 60 kvadrat, saa det var trangt om plassen. Men det var veldig morsomt, og de fleste andre der var veldig grei og hyggelig.

Vi bodde der i 2 dager, og brukte stort sett de dagene paa aa vase rundt i Tokyo og de de forskjellige bydelene. Vi tok oss ogsaa en tur oppi Tokyo Tower, et 333meter hoyt Eifeltaarn midt i Tokyo. Med vanlig inngangsbillett kom man 150 meter opp i taarnet, og for 30 kroner ekstra kom vi opp paa 250 meter. Det var flott utsikt der, men det var liksom litt skuffende... Det var fremdeles bygninger rundt oss som var hoyere. Tokyo er helt sykt...

Etter at vi kom ned, gikk vi for aa finne oss noe mat. Vi leitet etter noe ramen sjapper, men vi fant ikke det vi ville ha, Kjetil ville teste noe Udon nudler. Tilslutt gikk vi bare inn paa en liten lokal resturant. Han som jobbet der var kjempehyggerlig, selv om han ikke skjonte et ord engelsk. Maten vi fikk der var helt latterlig god, det var kanskje det mest positive overraskelsen hittil paa turen. Og regningen var saa latterlig liten at vi nesten ble flau. Det kostet knapt 70 kroner for full middag for 3 personer (meg og Espen var altsaa 2 av disse...), vi ble kjempemett og maten var sannsynligvis den beste vi har faatt her borte. Synd at det ikke er tipsing her borte, vi hadde lett gitt han alt maten kostet i tips i tillegg!

-Thomas

Det har skjedd mye de siste dagene, og oppdateringene har uteblitt. Men naa har vi endelig litt tid, laaner en pc hos han karen vi krasjer hos.

Fredag som var, reiste vi paa fest med en gjeng Couchsurfere. Couchsurfing er saann at folk tar imot backpackere fra andre land, og lar de bo hos seg mens de er paa ferie, da gjerne paa sofaen eller paa gulvet. Vi bor hos en kar her borte som har tatt imot over 700 couchsurfere paa et aar... Naa mens vi bor her, er det rundt 7-10 folk hele tiden.. Det blir litt trangt, men det var fryktelig morsomt. Vi har bodd med folk fra England, USA, Kina, Finland, Tyskland med fler. Man bor tilnaermet gratis, og hjelper gjerne til litt med aa rydde osv som takk. Det var en liten digresjon, men uansett...

Vi var som sagt paa fest med en gjeng slike folk her paa fredag, baade utlendinger paa ferie, og japanere som tok imot folk her i Tokyo. Vi var vel rundt en 35 stykker, og gikk forst samlet paa en resturant. Her fikk vi servert et mylder av forskjellige japanske retter, alt fra tofu-boller, diverse fisk og ekkel sjomat, fritert ost og kylling, salat, noe riskakegreier med tidenes mest horrible konsistens og mye mye mer. Vi fikk en liten smak paa mye av det Japan har aa tilby i matveien, og det var fryktelig morsomt aa teste alt sammen. I tillegg var det aapen bar, saa det gikk nedpaa et par liter av diverse alkohol der. Stemningen var paa topp, og da resturanten skulle stenge, var det en gjeng paa rundt 15 som definitivt ikke hadde faatt nok. Vi gikk derfor paa karaokebar! De hadde et merkelig system paa det her, ikke helt som jeg hadde sett for meg... For det forste, det var ikke en stor bar, men masse smaa rom. Saa alle var bare paa karaokebar med sine egne venner, du trengte ikke synge foran masse fremmede slik jeg hadde sett for meg. I tillegg betalte du en fast sum for inngang og fri drikke... De har tydeligvis ikke mye erfaring med skandinaver. Meg, Espen og Kjetil drakk sikkert 50 liter der inne, og det er nesten ikke en overdrivelse engang. Vi fikk ogsaa vist utlendingene hvordan man skal synge (les: skrike).

Klokken 5 sa kroppen takk, og vi heiv oss i en taxi hjemover. Det var litt kav aa kommunisere med taxisjaaforen, ettersom vi var lettere beruset, han var helt blank paa engelsk, og vi egentlig ikke hadde noe ide hvor vi skulle. Men det gikk no paa et vis! Etter en halvtime var vi paa togstasjonen ved hotellet vaart og satte kursen hjemover til fots. Espen og Kjetil stakk rett til hotellet, men jeg fant ut at det var paa tide med litt nattmat. Det var ikke saa lurt... Selv i Tokyo er det ikke saa mye som er aapent, og de faa stedene som var det, var ikke akkurat for utlendinger. Det var en Macdonalds der, men de ble nesten redd da jeg dro frem vise, og skrek etter yen. Som jeg selvsagt ikke hadde. Saa da var det ut paa jakt etter en minibank. Det var lettere sagt enn gjort. I Japan tar kanskje 1 av 20 minibanker utenlandsk Visa, og da gjerne bare Citibank eller noe. Og aa sporre folk er ikke saa produktivt, de fleste bare lop vekk da jeg skulle sporre de om hjelp. Til slutt fant jeg en kar som var superhyggelig og faktisk kunne engelsk. Han viste meg litt rundt i omraadet, og lekte tolk for meg klokken 6 om morgenen. Vi fant til slutt et sted som tok Visa, og jeg fikk meg noe mat. Saa var det rett tilbake paa hotellet, hvos Espen og Kjetil var i dypt koma. Jeg sovnet for jeg fikk spist noe mat, men jeg hadde ihvertfall frokost!

Dagen etter skulle vi videre fra hotellet vaart, og ble kastet ut klokken 11. DET var hardt det... 4 timer sovn innabords og meg og Espen var av ukjente grunner litt daarlig i magen og hodet, da var det digg med 12-kilo sekk paa ryggen og traske rundt i 32 graders varme ja... Det ble slengt endel negative gloser om det hotellet da vi gikk derfra, det skal vaere sikkert. Men alt i alt var vi veldig positivt overrasket over hotellet, karaokebarene, utelivet i Tokyo og Couchsurfergjengen! Vi ble enige om at det var verd det, selv om lordagen var ganske horribel...

-Thomas

Det har vaert lite oppdateringer, men vi skl komme med en stor en snart! Kort sagt:

Vi har vaert ute paa byn, paa karaokebar med masse andre backpackere, vi har flyttet fra hotellet til en kar om leie ut plass hos seg til masse backpackere, vi har brukt mass penger og vi har besokt Tokyos svar paa Eifeltaarnet. Vi har det helt konge, selv om varmen er drepen.

En mer fyldig oppdatering kommer sporenstreks...

-Thomas

No er vi faen meg i Tokyo! Vi har booket inn paa hotellet og har vasket av oss Russland.

Forskjellen mellom Japan og Russland er hinsides enorm. Folkene er ekstremt hyggelige og servicen er helt fantastisk. Han som sa det var dyrt i Tokyo maa ha hatt budsjettet til en gjennomsnitts polakk utenfor sommersesongen. De mangler tre bokstaver paa tastaturene, men det er igjen det eneste vi kan nedsette paa servicen. Vaart foerste moete med Japan var da vi var for sein med aa hente bagasjen vaar, og to ansatte paa flyplassen gikk rundt med bagasjen og leitet etter dem som hadde glemt den. I Norge hadde de nok sendt bagasjen tilbake i flyet for avhenting ved en seinere anledning. For eiers regning riktignok.

Etter gode 26 timer med reising og venting var vi endelig landet i tokyo. Vi hentet Railpassene vaare og hoppet paa ekspresstoget til Ikebukuro for aa finne Dai-ichi inn. Setene i toget var rundt regnet 50 ganger bedre enn i flyene, samtidig som toget var fantastisk stillegaaende. Etter 1.5 time med togkjoering og litt om og men, klarte vi aa finne hotellet ca klokken 4 Japansk tid. En seng har aldri sett mer tiltalende ut. Kort og greit sovnet jeg etter 0.1 sekund.

Meg og kjetil prover aa finne ut av hvilket tog vi skal ta.

Da jeg vaaknet rundt klokken 10 pa kvelden var det en konsensus om aa traale gatene etter noe mat. Dette viste seg aa vaere vanskeligere enn forst antatt. Til tross for at det er 1500 restauranter per kvadratkilometer her i omraadet var kun 4 av dem aapen. 1400 av dem var enten stengt, eller kun aapen for folk som visste passordet. Til slutt fant vi en tydelig populaer restaurant med fine priser og god mat. Desserten var noe for spesielt interesserte: Thomas safet paa en banansplit, kjetil gikk for vaniljeis, og jeg skulle vaere hakket mer original, og bestilte noe som minnet om bonneis med bonnesyltetoy med blekksput oppi. Naa er klokken halv 2 paa natten her i Tokyo, Kjetil og Thomas har sovnet, og dette oppsumerer vel den forste dagen vaar her i Tokyo. I morgen skal vi se oss litt mer rundt, og stikke innom et aquarium.

-Espen

Vi sitter nå og råtner på den fantastiske flyplassen i Moskva... Vi skal vente her tilsammen 5 timer, men ble lei hele Russland etter 20 sekunder. Sure folk, ingen kan engelsk, alt unntatt vodka er svindyrt og det ser ut som en Sovjet-bunker hele stedet.. Men nå er det snart videre med Boeing 767 til Tokyo, og alt skal bli bra! Vakre Japan!

-Thomas